25.
BARNE OG UNGDOMSMINNA
Sny
I midten av femti-åran va vi fire løngsværinga med kokke, to Signaldalinga, en harstadværing, som va på tømmerhøgst ved Ertevannet i Idd kommune sør førr Halden. Vi hadde omtrent tre kavarters gåing ned tel veien og nermaste hus. Saugbruksforeninga som vi høgde førr, hadde en bestemmelse om at vi ikke fikk høgge på lørdaga, førr de fleste ulykken i tømmerskogen skjedde fredags ettemiddagan og om lørdagan, førr då va folk trøtt og mindre aktsom. Derførr brukte vi lørdagen tel bytur og sette opp redskapan.
En lørdag va det kommen en god del sny i løpet av natta, men det va ikke så store mengda at byturen gikk i vasken, trudde vi. Vi va tidlig på farta førr å rekke bussen inn tel byen. Selv om det hadde snydd hadde vi ingen problema med å gå tel fots i tre kvarter ned tel bygda. Då vi kom ned tel gården som va vårres kontaktledd med omverdenen, fikk vi en nasestyvar som vi ikke hadde regna med. På gården sporte dem kor vi sko. Vi sa som sant va at vi sko tel byen. Men då flirte dem rått. -Tel byen no? I den her snymengda? Veien e stengt så bussen går ikke. Då va det vårres tur tel å flire. -Veien stengt no? Med 20-30 cm sny? Nei det trudde ikke vi nokka på. Det virka som om dem blei førnærma. Det viste seg at veien virkelig va stengt og at brøytebilen hadde gjedd opp å holde veien åpen.
No e det antakelig sånn at kombinasjonen Løngsværinga og Signaldalinga kan bli ei fin blanding når det gjeld jævelskap, så den sjangsen tel framheve kor vi kom fra lot vi ikke gå fra oss Tømmermålaren og kjøreran fikk høre om søringan si hjelpelaushet. Men då vi påsto at hvis vårres brøytesjåføra hadde gjedd opp med så lite sny, ha dem vært utskjemt førr levetia og ikke kunna vist seg ute blant folk meire, blei dem sur og påsto at vi va skrythalsa. En dag eg erta målaren med det her, påsto han at det va dikt og løgn at vi tel og med hadde sol døgnet rundt om sommaren, så han betrakta nordlendinga som løgnhalsa og storskrytera.
Det kan telføyes at vi hadde ikke en dags skoft på grunn av snymengde den vinteren. No va det her i femti-åran, og at man i dag ikke e betre førberedt i vinter Norge, selv om det e på sørlandet, e betenkelig og heller ikke telgivelig. Men vi har ingen grunn tel å hovere, førr selv om vi har både erfaring og ansiennitet i det her med å måkke sny, være innestengt bakom snyskred og få nordvestramlinga i fleisen, så klage vi og sutre over det førferdelige været.
Men vi ha innsedd førr lenge sia at om vinteren kan man ikke gå ut i badebukse med et tent talglys i handa. Sandala og badebukse høre nesten ikke tel på vårres breddegrader, men vi har en svakhet vi òg. Vi får uventa problema av og tel. Det hende at nordvesten sette en fot fram sånn at vi snuble, så det e ikke lurt å være storkjefta. Men det ha vist seg at vi står han av, nokka sørlendingan òg kommer tel å gjøre, men om dem tar stormannens advarsel tel etterretning gjenstår å se.
----------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar