15.
Vinternatt
Sprengkald vinternatt, rim på busker og kratt.
Nordlys og måne gir skygger som leker og danser.
Den ensomme vandreren stanser betatt;
nattens stillhet og naturen vekker alle sanser.
Vandreren står stille og ser en månelys verden.
og tenker på henne som nylig sa ja.
Han føler seg rik, hun ville bli med på ferden.
Et smil og et løfte som gjorde ham glad.
Nye nordlys tennes og setter østhimlen i lue.
Han glir over i en verden av lys og stillhet.
Lange ildtunger sveiper over en blå himmelbue.
Naturen og lyset gir vandreren en mystisk fred.
Stillheta brytes, en rypesteggs skratter like ved.
Vinternattas trollmakt blir borte ei stund.
Vandrerens drømmer, - ja alle sansene med,
forsvinner, - kommer tilbake etter noen sekund.
Vinternatt, måneskinn, nordlys og stillhet gir ro.
Vandreren drømmer om hva framtia bringer.
Han dveler ved tanken om at de snart skal bli to.
Tanken bæres på jublende vinger.
Nordlyset forsvinner, måneskyggen blir igjen.
Rypesteggen skratter, det er naturens lyd.
Vandreren føler at han har naturen som venn,
derfor går han i natta med jublende fryd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar