20.
Julaften 2011
Så blei det kvit jul i år også
Klokka e nesten seks juleaftens morgen.
Mildvær og barmark, det e berre sorgen.
Sydvesten og regnet e uadskillelige venna.
Dem ha planlagt å herje heile jula igjenna.
Eg venta på avisan, klokka syv kom dem.
Der les eg om svart jul og ordet ekstrem.
Ei lita trøst dukke opp i all elendet;
han treffe ikke oss, selv om han virke slem.
Men no øke vinden, ska tru ka han pønske.
Va den lille trøsta eg fant berre et ønske.
Det letne litt med nykokt rull og julebrød.
Varme og lys har man, så man lir ingen nød.
Sydvesten e sterk, men han blir ikke verre,
så det blir en liten handletur ned i værret.
Klokka tolv står julegrøten å vente
på bestemor, bestefar og tre små jente.
Det blir liksom ikke jul uten den tradisjonen,
risengrøt med kanel og sukker slår an tonen.
Ette et koselig måltid med tre flotte gjesta,
då e tia moden førr en lengre siesta.
Vinden ha spakna, og plutselig kom snyen.
Den sto ikke på meteorolog-menyen.
Snykvit juleaften skape trivsel og glede,
då e også julestemninga telstede.
Klokka fem e tia førr ribbe og pinnekjøtt.
Ette det kommer riskrem og anna søtt.
Men det e nokken som e fryktelig spente.
Når de voksne somle blir det lenge å vente.
Gavan e åpna, venting og spenning e over.
Det e klart at nissen hold det han lover.
Kaffen gjør sitt tel at auan holdes åpen.
Koppen tømmes tel siste dråpen.
Når ståket e over og freden senke seg,
e det barnelatter som sette sitt preg.
Då ønskes god jul tel store og små,
og man merke at godfølelsen sig på.
Så e grovarbeidet i mørketia unnagjort.
Vi ha atter en gang gådd gjenna en port,
som føre mot lysare daga og vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar