18.
Sommernetter ved Lomvatnet
Barndoms og ungdomsminna sig på.
Den minneboka har mange sider
som lokke fram smilet i dagene grå,
og minner meg om svundne tider.
Ryktan om fjelltura predde seg fort.
Helgetura på fjellet va poulær.
Å forberede turen va fort gjort,
så va det bare å håpe på godt vær.
Men været lar seg ikke dirigere.
Skoddenetter dukke opp i minnet,
men sånne ting lot seg reparere.
Godt miljø og fjelluft ga ro i sinnet.
Finest va det i midnattsolglansen
når himlen speila seg i stille vann,
og nystekt kjøe tirret smaksansen,
og følelsen av frihet va ekte og sann.
Lomvatnet, et minne fra ferden,
mot vandringen i ukjent terreng.
Framførre oss låg en åpen verden
som sko se ut som ei blomstereng.
Åran e gådd, berre minnan e telbake.
Barne og ungomsåran ga så mykke.
Opp gjenna tien ha vi fådd smake
at minnan e som et verdifullt smykke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar