16.
Landvind
Landvinden ha fådd frosten med på lag.
Han tone ut fjorden kver einaste dag.
Inne står komfyren og rødme av skam.
Ska man ut må man leite skinnhua fram.
Frostrøyk og snøfokk herje i dagevis.
Metereologan sei at det berre e bris.
Men dem ha bomma så mange ganga før,
men sånt blir borte bak glemselens slør.
Frostrøyken skjule både bukte og vik.
Iskald trekk både i kråe og krik.
Sniktrekken åle seg fram over alt.
Ikke rart man synes at det e kaldt.
Vedsjå og utedo e altførr langt vekk.
Å komme seg dit e mange sin skrekk.
Fjøsveien som tel daglig e kort,
ha nesten fådd en usynlig port.
Katta som like seg best i fjøs og stall
ha krølla seg sammen som en ball.
Ho ligg under ovnen å tar seg en lur.
No nekte ho plent å gå ut en tur.
Vesta og nordavinden skynde seg fort.
Ette ett par daga så e det gjort.
Landvinden hold ut i daga og vikke.
Vinteren bruke den som en viktig brikke.
Førr den som tilfeldigvis bor ved en fjord
som ligg på nesten søtti grader nord,
blir det ikke vinter uten frost og landvind.
Dem sette sitt preg på både sjel og sinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar