43.
BARNE OG UNGDOMSMINNA
Taperan
Det ha i moderne tid dukka opp førskjellige uttrøkk som betegne en oppstått situasjon, og som plassere folk i ei egen gruppe. Fjord- og kystbefolkninga e ette kvert havna i den gruppa man med overbevisning kan kalle førr "taperan".
Kem som har ansvaret førr at et av de mest strevsomme og nøysomme folkegruppan e havna i en sånn situasjon, kan diskuteres. Men det e ikke tvil om at det e fleire som må ta skylda, sjøl om alle dem som har ansvaret bedyre si uskyld. Tråleran sei klart og tydelig nei, og det samme sei reketåleran. Sildesnørperan og seisnørperan riste på hauet og sei: -nei, det e ikke vårres skyld. Det ser ut som om juksa, garn og linekallan som tross alt ha fådd ei lita kvote som avlat fra myndighetan, blir mistenkt.
Heilt nede på skalaen finn vi ei gruppe som e ustøtt av det gode selskap og synes å ha blidd syndebukka førr at havet e nesten tømt. Det e alle dem som i kombinasjon med andre gjøremål ha klart å holde Hypoteken, Landbruksbanken, Husbanken og Sparebanken på avstand ved at dem ha ha hadd fjorden å ty tel. No må dem lure seg ut på fjorden førr å stjele seg kokfisk. Indirekte e det da de her sliteran ha fådd skylda førr elendigheta. Det tel tross førr at myndighetan og representantan før de aktive redskapan godt veit kem som ha tømt havet.
Eg e ikke fiskar no, men ha hadd det som levevei i minst ti år. Eg ha vært med på å måkke fiskeøngel på havet ette nokken hal med reketrål, vært med på å levere grønnsporing tel sildoljefabrikkan i Øksfjord og Tromsø. På Nordkappbanken var det store skavla av småfisk ette tråleran. Førr ikke å snakke om sildeyngel som det gikk ti av i ei fyrstikkeske. Alt det her ha eg både vært med på og sedd med egne aua.
Derførr e det bittert å oppleve at ingen tar anasvar, men rope på høgare kvote. Ka skal menneska som alltid har henta sin lille andel av havets rikdomma i slit og nøysomhet, si? Med et pennestrøk e dem flerra av kartet og blir kjeppjaga på land. Det spørs hvis myndighetan virkelig gikk inn i lovverket, ka dem ville oppdaga da. Det er nokka som heite hevd. Eg trur at juksakallan va dem som kunne slå i bordet med nokka så fint som lengst ansienitet. Og der spørres det ikke ette A og B blad i fiskerimantallet. Tråleran og snørperan måtte pent stille bakerst i køa.
Kor lenge skal en sånn diskriminering av ei folkegruppe vare? E det førberedelsa tel ei ny evakuering som e i gang? Politiske krefta gjorde jo som kjent et mislykka innspill for kort tid sia. Fiskeridepartementet forberede seg på folkekonsentrasjon på vestlandet ettesom dem ga fleire telleggskvote dit enn retningslinjen dem sjøl hadde laga. E det mannen nordfa som ska være evakueringssjef?
Eg e ikke lenger avhengig av å fiske førr å holde det gåanes, men ror gjerne ut ette kokfisk. Det ha eg gjort i førti år. Det e usannsynlig at eg ror i femti år tel, men ror gjør eg så lenge eg klare uten å spørre om lov. Det håpe eg at dem som virkelig treng det gjør, så får vi heller ta ei kronerulling tel eventuelle bøter.
Forleden snakka eg med en eldre mann som sa omtrent det her: "Vi ønske ingen bort fra havet, men alle må vise respekt førr naturen, samtidig som dem ikke glømme solidariteta. Nokka enerett kreve vi ikke, men vi kreve at vi blir behandla på lik linje med andre".
Det vise at fjord- og kystfolket enda har litt igjen fra de hårde tredveåran då en kasse fisk fra Lofoten skapte glede i heiman. Har landet råd tel å radere de her menneskan vekk fra fjordan og kysten?
-----------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar