14. mai 2014

42.

BARNE OG UNGDOMSMINNA

Før i tia og no teldags
Førr oss som ha opplevd før i tia og no teldags og ha sedd utviklinga, e det all grunn tel å stoppe opp førr å tenke. På en rekke områda e førandringan så store at man sko tru at det ikke va samme sak.

Ta no førr eksempel politikken. Før i tia diskuterte man politikk med en og anna kraftsalve No tel dags e man ikke så opptadd av politikken, men meir interessert i kem motstanderan ha hadd sex med og ka kjerringen demmes sei tel det. I moderne politikk kommer det av og tel menneskelige uttrøkk som vise at den normale sia av politikken ikke e heilt død, som førr eksempel "sauan e allrighte dyr". Selv det e nok en del forfina, førr i gamle daga hadde man ikke utenlandske ord å ty tel. Man brukte heller kraftigere uttrøkk førr å understreke alvoret. To eksempla som vise at skjellelinjen i politikken nok va større den gang enn no: En venstremann sa det sånn. "Nordlys lyg som hesten trave". På en kveldsåpen butikk i heimbygda mi small en fiskarneve i disken med følgende kommentar fra eieren: "Det e sant, førr det sto i Nordlys". Når så mange politikera no plutselig kommer ut av skapet ette at dem e sikra levebrødet førr en heller fleire perioda, det og i skarp kontrast med gamle daga, då dem ikke torte å kommet av skapet, hvis dem overhodet hadde nokka skap å komme utav.

Det man kalle kultur e ei anna sie med før i tia og no teldags. Den gang va nesten all kultur basert på underholdning. Det va viktig, førr dagan va så full av alvor at folk hadde behov førr å ta en utflukt i en anna verden. No teldags dreie nesten all kultur seg om å lære. De einaste som virkelig vise fram ei menneskelig sie e dem som lage lokal-revyen og enkeltpersona som ikke tar seg sjøl så høytidelig. Dem ha innsedd at folk treng nokka i kverdagen som ikke e fullpakka av lærdom og advaranes peikefingra. Det starte allerede i barnehagen, og i mange tilfella ska ikke ungen klatre i buske heller på en stein, førr det e fali det. Og hvis dem ska leke må det være nokka dem lære av. Alt ska være ferdigtygd når dem ska ut og møte verden. Sånn fortsette det videre i livet. Man ska lære av alt enten det e et teaterstøkke heller fjernsynsprogram. Filman no tel dags overser eg heilt, førr det e slutt på romantikken. No e det revolveren og fantasifigura som ska fortelle oss kordan verden e. Vi hadde no helst sedd at vi rei inn i solnedgangen med kjæresten foran på hesten. Når man ser på religiøse program sko man tru at Vårherre ikke forstår norsk, førr dem søng på engelsk. Vi som e gammel og ikke ha lært så mange språk sitt som spørsmålstegn med åpen munn, førr selv om melodien e fin klare man ikke å vri på kjeften sånn at det blir engelsk av det. Men eg e overbevist om at når de gamle som levde før oss ba så skjønte Vårherre ka dem sa, og eg trur no ikke at han ha glømt norsk selv om modernismen ligg som ei svøpe over alt vi foretar oss.

Selv om kulturen vårres den gang va begrensa, hadde vi allikevel en kultur å førholde oss tel. Vel nok va den simpel ette nåtias begrepa, men vi visste ikke av nokka anna vi som vokste opp i utkantan. Om vi ikke lærte så mykke av den, så blei det nokka av de fleste av oss. Vi lærte å arbeide, og de fleste av oss lærte òg å oppføre oss som lovlydige borgera selv om alle tallan på selvangivelsen ikke alltid va i samsvar med virkeligheta. Sia det va så mange som prøvde seg blei det betrakta som hobby og ikke som ulovlighet.

Det e utrulig at vi ha klart å tilpasse oss en del av det som e dytta på oss fra før i tia tel no teldags. Det finnes enkelte ting vi aldri gjer slepp på, og det e trua på at vi hadde det mykke betre då vi vokste opp, enda vi berre hadde èn lærar i alle fagan, og gikk kver fjortende dag på skolen, og starta arbeidslivet med å ta opp potetes før tre krone og femtiøre dagen og veivesentariffen va langt under 2 krone timen. Vi fire ikke èn tomme på det tel tross at vi får lønn den tyvende uten å legge to spona i kors. Så vi har det ikke så aller verst no heller, og takk førr det.

--------------



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar