24.
Kontortid
Det ha bestandig vært sånn i kverdagens jag
at klokka e viktig og at tia må stemme.
Kontoristan følle sin arbeidsdag,
e du førr sein finn du ingen hjemme.
Ett minutt før stengetid gjør kontoristan sur.
Dem sei ingenting, men du ser det på fjeset.
Se nøye på dem mens du vente på tur,
man ser tydelig at dem e stresset.
Det e mange fleire som har kontortid,
sånt ha man erfart utallige ganga.
Då hjelpe det lite om du e sur eller blid,
du e hjelpelaus av naturen fanga.
Ska tru ka tid han ha tenkt å begynne å bite,
den karen som på hundre favna står.
Eg ser ette mea, fløtte, men det hjelpe lite.
Når han lukke kjeften e det han som rår.
Eg oppleve gang på gang akkurat det samme,
at auaren og andre og har si kontortid.
Dem ha gjort ekspertan sine ord tel skamme.
Åpningstia e ikke når det mot straumskifte lir.
En anna kar som man ikke kan stole på,
når det gjeld kontortid og stabilitet.
På fløa han bit kan ekspertan påstå.
Eg ha erfart at det e på falla han et.
Eg tenke på dem som ror ette seien,
og trur at dem veit ka tid han bit,
førr å oppdage først på heimveien,
at teorian demmes e falitt.
Mange kommer og går ette klokka,
så hvis du e våken og passe å den,
så e det mulig at du får utført nokka,
men då må du på landjorda igjen.
Dem e nok der, havets kontorista,
men må nok ha åte og strømforhold.
Det e ikke rart at mange ha mista
trua på fiskebitt-kontroll.
--------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar