47.
BARNE OG UNGDOMSMINNA
Helg og slenghelg
Før i tia, den gang folk enda hadde god tid, va det viktig å holde på gamle tradisjona. Både lokal språkbruk og skikka holdt lenge stand mot modernismen og forfininga av både dialekta og levemåte.Ho bestemor og hennes generasjon hadde sitt levesett basert på trua, selv om mange av dem ikke va det man kalte før troende. Førr dem va det viktig å følge det som va ansedd som som rett og riktig i forhold tel både folkeskikk og religion.
Når eg skreiv "god tid", så meine eg at det ikke alltid va nødvendig arbeid som blei prioritert. Eg huske spesielt èn gang en kar som tidlig en morran, midt i tørrhøykjøringa, erklærte at i dag går han tel Karnes før å besøke han gammel-Didrik. Vi fikk tørrhøyet i hus det året også.
Det va heller ikke uvanlig at en prat over gjerdet med naboen godt kunne vare èn time, sjøl om det va travelt. Førr ikke å snakke om kaffekoppen i nabogården. Den blei ofte lang. Mange ganga kunne man høre ette et sånt kaffeslaberas: "Du store verden, eg som har brødeig som går". Allikevel va det ingen katastrofe, og alt fortsetta som før. Kom det ei seivøe opp bortførre støa, kasta man det man hadde i hendern og rodde ut. Arbeidet man holdt på med rømte ikke, det bare venta på å bli fullført.
Som overskrifta førtelle tenke eg spesielt på helligdaga og det man kalte før slenghelg. Førr det å holde helg va viktig den gang. De gamle va så opptadd av det at man kunne nesten se på himmelen når det stunda mot heller va helg. No har det vel nokka å gjøre at man førr det første fikk helligdagsklær på seg, men også at man blei bada tel helga. Det hendte ikke at man såg en båt på fjorden på søndagan. Ette kvert tøyde man seg så langt at man tel nød rodde ette klokka fem på ettermiddagen. Støyende lek va nokka man ikke likte. Kniv og saks brukte man ikke unødig på søndaga. No va det litt tøyelige det her, men før besteforeldre-generasjonen va de her tingan absolutte og nesten ukrenkelige.
Slenghelg e vel et uttrøkk som mange idag ikke kjenne heller ha hørt om. Slenghelga va et bevis på at man hadde tid og ikke minst et behov før litt rekreasjon i en hård og arbeidsom kverdag. Allikevel hadde de her dagan en bakgrunn i folk sitt forhold tel troen og det religiøse. No e mine kunnskapa om de her tingan og ka som e bakgrunnen til de enkelte dagan, så mangelfulle at eg ikke kan komme med nokka nøyaktig redegjørelse, men eg forsøke ette beste evne.
Sleng helligdag va en dag man begrensa arbeidet førr å markere at det va helg. Man sysla inne i huset og gjorde alt nødvendig småarbeid. Men man rørte ikke heller starta med større ting, og mange benøtta dagen tel å gå på besøk. Enkelte betrakta allikevel dagen som strengt hellig og markerte det òg. De dagan man kalte førr slenghelg va betrakta som viktige og strengt hellige. Det va jo lovpålagte helligdaga en gang i tia, men va redusert tel merkedaga. Mest sannsynlig pga det man kalle samfunnsøkonomiske årsaka. Men de gamle som levde i våres barndom holdt de her dagan hellig.
Når eg no skal skrive om de her dagan kan eg like godt begynne med 3. juledag. Så lenge eg kan huske holdt man en slags helg på tredjedagen. Man gjorde det aller nødvendigste, gikk på, heller fikk besøk. Man kan godt seie at tia mellom jula og trettendagen gikk på sparebluss. I litt meir religiøs sammenheng va dagen viet evangelisten Johannes.
Sjette januar, trettende dag jul, også kalt hellig tre kongers-dag. Vist nok handlet det om Jesu fødsel og dåp, så det va mange gamle som holdt streng helg den dagen. Ellers var det en slags avslutning på jula slik at man kunne begynne å arbeide for fullt. No va det vel et fåtall som som holdt seg unna arbeid så lenge, men det e ikke tvil om at det låg i folkesjela og respekten før det de gamle sa og gjorde. I riktig gammel tid va det en lovpålagt helg. Før dela av den ortodokse kjerka e 6. januar juledag, og feires i nokken land.
Maria budskapsdag, 25 mars, va òg en dag de gamle holdt i hevd. Det viktigste va at Maria på den her dagen skulle ha fått budskapet om Jesu fødsel. Den norske kjerka ha besemt at dagen skulle legges tel den første søndagen nærmast 25.mars. Hvis den falt på 1.påskedag heller palmesøndag, legges dagen til 5. søndag i faste. Ette kvert blei det færre og færre som holdt helg på den her dagen. No e det vel berre den ortodokse kjerka som feire dagen.
Bots og bededagen huske eg òg som slenghelg. Den va lagt tel 4. fredag ette påske, men blei nok fløtta antakelig av samfunnsøkonomiske grunna tel siste søndag i oktober. Allikevel va det mange som huska på dagen og markerte den.
St. Hans-dagen va engang i tia helligdag, og blei feira som døperen Johannes sin fødselsdag. Då vi va unga va det mange gamle som holdt en slags helg . Det va en slags høytid over dagen, og når man i tellegg markerte midtsommaren, blei den sittanes i minnet.
Alle helgens-søndag va opprinnelig lagt tel 1. søndag ette pinse, men blei førr lang tid sia fløtta tel 1. søndag i novenmer. Det va jo søndag, så folk holdt helg og blei av mange betrakta som streng helg.
Mikkelsmesse, 29. september, va vel antakelig ikke betrakta som slenghelg, men dagen va vikig førr de gamle. Dagen va viet erkeengelen Mikael, og va helligdag i eldgammel tid. Ette kvert blei den òg tel høsttakkefest. I våres daga va den en merkedag, førr det va første vinterdagen. Kjerka fløtta høsttakkefesten tel en dag i oktober som passa lokale forhold, og første vinterdagen fløtta man tel 14.oktober. Ellers sko man være ferdig med høya, og avlinga tadd i hus.
Det va de viktige merke- og slenghelg-dagan eg kommer på. Koffør de ha festa seg i minnet mitt e ikke godt å seie, men eg huske de gamles prat og meininga, så før meg e det viktig å ta dem fram.
Vi hadde òg to helligdaga som ikke alle betrakta som helg, men som blei respekter av iallefall nokken. Det va 1. og 17. mai. No va vel 17. mai litt meir stuerein enn 1. mai. Sistnevnte hadde oppstådd av intet, så i enkelte kretsa va den oversedd. Eg kan ta med at 14. april e første sommardagen, og hvis vatnet fraus natta tel 14. april, kunne det fryse i 40 netter.
Når eg no ha prøvd å få meg helligdagan i min barndom, må eg innrømme at mine kunnskapa e svært mangelfull, men eg ha prøvd å få med det viktigste. Bakgrunnen ligg så langt telbake i tid at det kreve så mykke meir enn eg kan bidra med.
Ellers huske eg at syvsovardagen den 27. juli va en viktig merkedag før de gamle. 10. august kalles Larsok. Den va en gang enkirkelig helligdag, men eg huske ikke at nokken betrakta den som det. Men dem hadde den i minnet, antakelig som merkedag. Larsok varte heilt tel Barsok, den 25. august, som òg hadde en religiøs bakgrunn, men som antakelig bare va endel av de gamles merkedaga. Det variere mykke fra landsdel tel landsdel om ka betydning merkedagan hadde.
Endel av de såkalte slenghelg-dagan va viktig før de aller eldste. Mange holdt helg og meinte at hvis man ikke holdt helg akkurat den dagen, trengte man ikke holde helg andre daga heller.
----------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar