MAN TENKE SÅ MANGT

49.

BARNE OG UNGDOMSMINNA

Mølja

Dagligspråket vårres har fargerike, men også spesielle ord og uttrøkk som enkelte ganga kan bety så mangt, men har samme betydning. Hvis man høre på en kar som ha vært på en bygdefest kor det va endel slossing, uttrøkke han seg omtrent sånn her: "Det kan dokker tru guta, at sånn mølje ha eg ikke sedd på lenge."

Hvis en søring i tømmerskogen ska lage seg mat, så steike han flesk med nogot attåt og kalle det førr mølja, nokka vi her nordpå flire tel og meine at det ha ikke logge ved sia av mølja engang. Nei, takke oss tel det som virkelig e mølja. Men ka e no det?

Men ka sei vi når det e nokken i vårres omkrets som koke kjøtt og bein, døppe flatbrød i krafta og kalle det førr mølja? Bli dem utstøtt fra det gode selskap eller får dem en slags dispensasjon tel å bruke ordet? Eg trur at vi som opp gjenna åran ha spist den retten (selv om det ikke va det første man spurte ette) må innrømme at den høre tel i kategorien mølja.

Dem som ha vært på lofothavet, utførre Vesterålen, Senja og kanske utførre Arnøya eller på en eller anna måte e kommen i kontakt med skrei, lever, rogn, maga (to sorta) og flatbrød, får et himmelsk uttrøkk i auan og et vokabular som ikke strekk tel. Ja, selv gamle pensjonista reise milevis i samla flokk førr å få en smak av den, ette demmes meining, denne himmelske retten. Det verste e at ungan får seinskada, førr når dem bli voksen får dem samme uttrøkket i auan som forfedran, når dem et skreimølja.

Men det som e det merkelige e at når nokken av de her karan ha vært en tur på auarsklakken å drogge stor feit og fin auar med smellfeit ister. Då skjer det nokka med dem. Då invitere dem kompisa tel møljekalas. Enda merkeligare blir det når selskapet unisont ærklære at auarsmølja e mølja med store bokstava. Det kan ikke regnes som vingling, men dårlig hukommelse.

Men vi e ikke ferdig med kjærlighetsæklæringan tel mølja. Ut på sommaren når seien ha ette seg opp sånn at han ser ut som ei nise, då begynne en ny sesong. Då e karan ute ette seimølja. Då ha dem glømt all lovprisningen av andre møljetypa. Ette å ha vorre ute i poteteslandet og funne nypotetes, og den sammen med nytrukket sei med kjempelever, e det det som gjeld. Alt anna e glømt.

Men når de samme karan sitt i fjæra med ei gryte fersk sei og lever som bli kokt i sjøvann, kan dem ikke komme nærmare himmelen. Då e mølja mølja, og ikke nokka anna. Det e toppen på ka dem kan nyte i livet. Det finnes ikke tvil i demmes sjel at det e den største gourmetiske opplevelsen dem nokken sinne får oppleve.

Man sko tru at mølje-entusiastan ikke har fleire alternativa tel dem vi ha vært inne på, men det e feil. Det finnes nokken få som av en eller anna grunn absolutt vil ta med et siste alternativ. Det e ikke mange som sverge tel brosmelever, men dem finnes. Dem gjør ikke stort av seg utad, så det e vanskelig å se kem det e, men eg veit at nokken av dem e med i den klubben som elske alt av mølja fra havet.

Mølja? Bortsett fra det første eksemplet må man vel kunne fastslå at alle de nevnte grenene av mølja har rett tel å samles under en paraply som heite mølja. Enkelte entusiasta vil nok prioritere i rekkefølge, og det e greit, men felles førr dem alle e at man bli mett, og då e hensikten oppnådd.

-----------

forord tel fortellinga