MAN TENKE SÅ MANGT

45.

BARNE OG UNGDOMSMINNA

Sosialisme

Når eg no skal gjenskape et innlegg eg ha hadd i avisan førr mange år sia, kreve det en begrunnelse førr at eg kanskje høres bitter og skuffa ut. Bakgrunnen førr det her innlegget starta allerede då eg va guttunge og vokste opp på Mellemjord. Det va endel fattigdom, særlig før krigen, så folk va opptadd av å få betre kår. Det igjen skapte politikera og politisk interesse.

På butikken hannes Isak Øvergård (Mellemjord Handel, som den heita) va senteret førr politikk førdi handelsmannen va topp aktiv politikar. Den gang besto klientellet på butikken av arbeiderparti-folk og kommunista med et par innslag av venstre og høyrefolk. Når dem så møttes på butikken førr å vente på posten, høre siste nytt, fisketien og diskutere politikk, sei det seg sjøl at det blei vårres lille kultursenter. Når en politisk bemerkning plutselig blei slengt ut va det ikke lenge førr loddan tel desimalvekta hoppa på disken.

Vi som va unga blei vant tel det her, så vi merka ikke så mykke tel det. Men det ser ut tel at eg allikevel e blidd mljøskadd førr det e ikke tvil om at mitt samfunnssyn og politiske syn e blidd farga av miljøet.
Når eg som voksen opplevde at politikera fra mitt eget parti begikk grove overtramp når det gjaldt å mele si egen kake og korrupsjon ette kvert syntes å bli godtatt, va det slutt førr mitt vedkommende. Eg klarte aldri å underkaste meg partipisk så det va tel det beste at eg ikke blei med videre. Derførr skreiv eg et støkke i avisan og her e det:

Moderne sosialisme

Min første befatning med politikk fikk eg i en landhandel på Mellemjord i Lyngen. At eg sko ta farge av de teldels hårde diskusjonan som pågikk mens kallan venta på posten ante eg ikke då, men det e klårt at eg blei merka førr livstid.

Butikken, som vi sa, va et lite kultursenter i bygda. Her møttes man om kveldan ette at kveldsfjøsstellet va unnagjort og man ville ha litt avveksling fra garnbøting og andre gjøremål. Det brukte å begynne pent og førsiktig, alt ette kem som va telstede. Det va førr det meste arbeiderpartifolk og kommunista med innslag av et par høyrefolk og like mange venstre-sympatisøra. Utskiftinga forekom sjelden, men det merkas når nokken va vekke. Det va òg nokken som ikke va poltisk interessert. Førr dem va det viktigare å få posten. Regissøren va døktig, han visste ka slags knapp han sko trøkke på når daustilla inntraff. 

Førr oss unga betydde de her treffan ikke nokka, men når man over et lengre tidsrom hørte argumenta og at en part får problema enkelte ganga, sa det seg sjøl at man registrerte det og ette kver blei forma ette omgivelsan.

Ette kvert som utviklinga gikk blei det slutt på kulturkveldan. Posten kom tidligare og fleire fikk fast arbeid. Tidsnøa begynte å gjøre seg gjeldanes, og ikke minst at folk fikk meir penga i mella nevan førte tel en fremmedgjøring av miljø og menneska. Man va ikke så avhengig av kverandre lengre, og begynte å få ferdigtygd politikk gjenna radioen. Ette kvert blei man voksen og reiste ut, og av den grunn kom bort fra miljøet.

Men eg førr min del ha aldri klart å kvitte meg med min politiske barnelærdom. No e vel den antakelig nokka utvanna, den som all anna barnelærdom, men eg e endå i stand tel å kalle en krakk førr en krakk.

Det kan man i mange telfella ikke seie om de moderne politikeran, det være seg på topplan heller i nærmiljøet. Man gjer gjerne avkall på sin overbevisning hvis man ved det kan få et ekstra politisk bein å gnage på. Og det politiske beinet (muligens fleire) bruke man på en sånn måte at man fjerne seg bort fra grunnfjellet i politisk sammenheng. Førr i mange telfella blir politiske bein og posisjona brukt på en skammelig måte. Man utnøtte sin posisjon tel å mele si egen kake, og det verste av alt e at sosialistan går førre med et godt eksempel.

På kultursenteret i den lille butikken va sånne menneska ikke mykke verdt. Førr ikke å snakke om sånne parti som støtta sånne typa og stilte som garantista førr dem. Uansett parti heller gruppering, akkurat den sia av politikken va det ikke uenighet om i vårres verden. No e det dessverre en realitet, sjøl i lokale partilag, der det e viktigst å få være med, uansett pris.
Kan hende e det tia som ha utviska de politiske skjellelinjen, og som gjør at de politiske partian ha fådd førr mykke vatn, og av den grunn ha mista konturan.

Men tel sist e det menneskan bak partian det kommer an på, og når man ikke ha lært å bruke kart og kompass på en riktig måte, ja da må det gå galt. Misførstådd sosialisme, ja alle misførstådde meninga og teoria ha ført tel så mykke elendighet i verden at no må varselklokken begynne å ringe, sjøl førr den mest hardbalne politikerspira, men òg førr de garva gutan som trur at dem e nokka. Bli som onga og begynn på nytt. Det e ingen skam å snu.

-------------

forord tel fortellinga