50
BARNE OG UNGDOMSMINNA
Det glømte folket
Før oss som e voksen opp i ett eller anna fjorholl i Nord-Troms, e det ei gåte kor det e blidd av alle de norske som bodde der før i tia. No tel dags bor det berre sama og kvæna det, som i mange telfella ønske seg sugerør i statskassa.
Vi va nok både det eine og andre den gangen òg, men då va det ingen som ville vedgå at dem telhørte det såkalte kommagfolket. Då va det liksom fint å være nordmann. Og så va vi så ærekjær at det å tigge om penga fra det offentlige va så skammelig og nedverdiganes at det betydde et liv i evigvaranes skam, hvis det kom ut.
Eg førr min del, trur no sånn passelig på det her med rasemessig telhørighet. Vi ha vært og e ei herlig blanding av alle mulige gena og krysninga. Hvis vi starte langt tilbake i tia, den gang Djengis Khan herja på det verste, hadde han hesta som det påståes e opphavet til Løngshesten. Hvis vi tenke lengre, e det vel ikke usannsynlig at nokken av hannes folk lurte seg ut av geleddan, og sådde sine frø hist og her, og enkelte havna her i utkantan. Om nokken av den grunn kan kalle seg asiat, e no vel heller tvilsomt.
Så kom det òg tørrfisk-kjøpera og vrakera fra Bergen hit opp. Dem va no vel ikke berre interessert i tørrfisk, så vi kan ikke se bort fra at vi har en del Hanseata i fjordhollan, selv om man ikke høre samisk heller kvænsk med bergensk tonefall.
Ei anna gruppe som åsså kan ha påvirka vårres gena, va de såkalte Pomoran. Dem kom med sine lodje med mel og andre matvara som dem bytta tel seg mot fisk. Det høvde seg vel at dem bytta tel seg, heller tok andre vara enn fisk, sånn at nokka blei ligganes telbake ette dem åsså.
Selv om vi va godt utstyrt med blåsera, lesera og andre førståsegpåera, trengte vi både doktora, presta og andre embetsmenn. Enda om mange av dem va tvangssendt hit opp førdi dem hadde gjort nokka galt heime, blei dem en naturlig del av befolkninga. Her oppe fortsetta dem sine gode gjerninga, i noen telfella førr gode, sånn at en del gena enda svømme omkring i fjorda og sund. Det e vel naturlig å frita presta førr sånna mistanka, men eg tør ikke frita heller mistenke dem høgt, førr det kunne nok hende at nokken av dem åsså va interessert i et sosialt liv under skinnfellen.
Av andre blodfornyera må vi ta med handelsreisende og skrepphandleran. I tillegg kom det mange emissæra, men av naturlige grunna e det vel nokka dristig å ta dem med i det her regnestøkket. Men eg e frista tel å tru at dem holdt mange sorta oppbyggelsa i bygden.
Når i i tellegg va velsigna med innvandring fra dalan sørpå og en masse gruveslusk som setta sitt preg på bygden og i særdeleshet helgefestan, då e det nokså klårt at dem e medansvarlig i den rasemessige førvirringa som no herske.
Så va det det her med de lokale rasan. Dem blei meir og meir innfiltra i kverandre. Dem såg ikke ette ka slags blod som flaut gjenna åran når dem sko ha seg livsledsagar heller et meir tilfeldig eventyr. De fleste gangan kunne det være av kjærlighet, men åsså andre behov som førte tel blodsblanding. Sånn va det den gang, og sånn e det antagelig åsså i dag. På ett område skapte det irritasjon førr den lokale rasen. Det va når anleggsslusk heller nothunda prøvde seg på de lokale skjønnhetan. Då kunne både stein og kniva komme fram, men i mange telfella nøtta det lite, førr ette ei tid blei en ny innbyggar med ukjent blod født.
En anna teori i materien e at det kunne ta opp tel tre døgn med lokalen tel byen. Alle slags folk va ute å reiste, så ka som skjedde på lugaran heller på endre egna plassa, veit man ikke. Allikevel e det vel ikke tvil om at elskov i sjøgang forekom ofte.
No ska eg ikke benekte at det kan finnes folk som kan slå i bordet med ei rein slektstavle, men de fleste veit antagelig ikke kem dem e og heller ikke ka morsmålet e. Førr som oftest blei det snakka tre språk og mange dialekta som lånte ord fra kverandre.
Ette det eg meine e nord-tromsingen nokka av det reinaste som finnes, førr han/ho har trulig alle de her genan i seg. Og så har dem opp gjenna tien hadd et fellesskap i kampen mot naturkreftan, uår på land og hav og vikkevis med landvindskuling, som igjen ga tid tel å dørke det sosiale livet på alle områda. No va vel ikke nord-tromsingen meir umoralsk enn andre, men man kan ikke se bort fra at lange uværsperioda va nok til å fjerne eventuelle rasemotsetninga, med det resultat at det blei knøtta mange nære førbindelsa, både legalt og illegalt.
Med de her tankan som bakgrunn e det naturlig å hevde at alt snakket om urfolk i fjordan berre e et førsøk på å hevne gammel urett. I kunsten har dem et uttrøkk som heite surrealistisk, ka no det måtte bety? E det det vi oppleve no?
No får dem som varte opp med rein stamtavle få den statsstøtta dem meine å ha krav på, men ikke bruk storparten av befolkninga som alibi når man tar kopiblyanten fram førr å regne prisen på de forskjellige genan.
------------
