30.
Havskodde
Det hende at man en fin sommardag
søynes å merke et iskaldt drag,
og kvite skydotta ifjellan man ser.
Det e et tegn på at det e nokka som skjer.
Først høre man båta som tute.
Man lure: -E det hendt nokka der ute?
Det iskalde draget e fortsatt der,
selv om det e strålanes sommarvær.
Så ser man veggen som sig sakte inn.
Fjell og holma blir pakka inn.
Sola e i ferd med å miste makt.
Naturen lune i all sin prakt.
Så e naturens omkalfatring gjort.
Innhylla i gråull, man ser ikke stort.
Trøsta e at man kan lite på
at bakom skyan e himmeln blå.
-------
Det hende at man en fin sommardag
søynes å merke et iskaldt drag,
og kvite skydotta ifjellan man ser.
Det e et tegn på at det e nokka som skjer.
Først høre man båta som tute.
Man lure: -E det hendt nokka der ute?
Det iskalde draget e fortsatt der,
selv om det e strålanes sommarvær.
Så ser man veggen som sig sakte inn.
Fjell og holma blir pakka inn.
Sola e i ferd med å miste makt.
Naturen lune i all sin prakt.
Så e naturens omkalfatring gjort.
Innhylla i gråull, man ser ikke stort.
Trøsta e at man kan lite på
at bakom skyan e himmeln blå.
-------
